En gyllen mulighet som ikke må forspilles

Storfenæringa kommer ikke unna krav om reduksjoner i metanutslipp. Selv om metan fra biologiske prosesser som melk- og storfekjøttproduksjon er noe helt annet enn metan fra fossile kilder, vil metankutt være avgjørende for å nå nasjonale klimamål. Siden metan er en kortlivet klimagass vil kutt gi mye raskere effekt enn kutt i CO₂. Spørsmålet er derfor ikke om det skal kuttes, men hvordan.

Fôrtilskuddet Bovaer (3-NOP) er en innovasjon som gir oss det verktøyet vi kommer til å trenge. Alle vitenskapelige forsøk som har vært gjennomført, viser at tilskuddet er trygt for både dyr og mennesker. Stoffet brytes ned i vomma, etterlater ingen rester hverken i melka eller kjøttet og endrer ikke melkas kvalitet. Med de anbefalte doseringene er det heller ikke påvist noen negative påvirkning på dyras helse eller velferd. Etter svært grundige prosesser er Bovaer godkjent til bruk blant annet i EU, USA og Norge.

Hva gjør Bovaer unikt? Jo, med kun et par gram per ku per dag kan metanutslippene fra vomma reduseres med opptil 30 prosent. Ingen andre tiltak kan på kort sikt tilnærmelsesvis matche denne effekten. Det vil selvsagt innebære en kostnad, men danske melkebønder som nå tar i bruk Bovaer, blir fullt ut kompensert for denne kostnaden, og det må være et selvsagt krav i Norge også.

Bruk av dette fôrtilskuddet er ikke noe argument mot å gjennomføre andre tiltak som gir redusert metanutslipp. Økt fordøyelighet på grovfôret, lavere innkalvingsalder og redusert utrangeringsprosent er eksempel som på tiltak som er fornuftig både for drift og klima. Haken er bare et disse tiltakene monner lite sammenlignet med bruk av Bovaer. Genos prosjekter på metan og fôreffektivitet vil kunne gi vesentlige reduksjoner i metanutslipp, men det ligger dessverre et stykke fram i tid å høste fruktene av dette arbeidet.

«Ingen andre tiltak kan på kort sikt tilnærmelsesvis matche denne effekten»

Etter hvert som Bovaer har fått fotfeste internasjonalt, har det ikke overraskende dukket opp kritiske stemmer som mistenkeliggjør produktet. Noen av disse baserer seg på rene konspirasjonsteorier som dyrkes i sosiale kanaler. Blant annet er det påstander om at bruk av Bovaer vil føre til redusert sædkvalitet og at det hele er satt i gang som et virkemiddel til befolkningskontroll. Når det hevdes at det er Bill Gates som finansierer Bovaer er det som krydder i konspirasjonssuppen.

Det er lov å heise vær varsom-flagget, men i alle de vitenskapelige undersøkelsene som er gjennomført har det ikke dukket opp ett eneste funn som gir grunnlag til en slik reaksjon. Vi tror det er farlig for næringa å overse og la motforestillingene blomstre fritt. I stedet bør vi stå opp og ta kampen før mytene får feste seg i opinionen.

I Danmark begynner melkebøndene nå å bruke Bovaer som en del av trepartsavtalen om klimatiltak landbruket har inngått. Der håper næringa å få kred for å ta ansvar og bidra til å at Danmark skal nå sine klimamål. Unektelig blir det et tankekors at dansk melk produsert med bruk av Bovaer vil få et lavere klimaavtrykk enn norsk melk.

Den dagen politikerne setter konkrete krav til metanreduksjoner i storfenæringa, har vi stilt oss dårlig hvis unnfallenhet i kommunikasjonsarbeidet har gjort det det vanskelig å ta i bruk Bovaer av frykt for forbrukerreaksjoner. Fôrtilskuddet kan bli et trumfkort som viser at kua er en avgjørende del av løsningen for at Norge skal nå sine klimamål, men da gjelder det å spille kortene riktig.